Begrepet vold som handelsvare beskriver hvordan voldshandlinger settes bort til kriminelle aktører som tilbyr slike tjenester mot betaling.
Fenomenet innebærer ofte at mindreårige eller unge voksne utfører trusler, voldshandlinger eller drap på oppdrag.Rekrutteringen skjer gjerne gjennom digitale kanaler som sosiale medier, nettfora og krypterte meldingstjenester. Plattformene fungerer som markedsplasser for bestilling, koordinering og tilrettelegging for voldsoppdrag. Tilbudet har fått en økende grad av profesjonalisering, der kombinasjonen av relativt lav pris, tilgjengelighet og anonymitet gjør vold mer tilgjengelig og kommersialisert enn tidligere. Voldsoppdragene som politiet har registrert den siste tiden inneholder hele spekteret av voldskriminaltiet fra trusler til drap. Voldsoppdrag i Norge har i stor grad tilknytning til svenske nettverk, men det forekommer også saker der norske aktører står for hele oppdragskjeden - fra bestilling til utførelse. I tillegg har man tilfeller hvor unge, norske borgere rekrutteres til å utføre voldsoppdrag i Sverige eller andre land i Europa.
RekrutteringsmekanismerRekruttering til voldsoppdrag skjer gjennom relasjoner og tillit. Rekrutterer opparbeider tillit gjennom sosial kontakt og gradvis tilnærming, ofte ved å vise interesse for den rekruttertes livssituasjon og behov for tilhørighet. Over tid skapes det et avhengighetsforhold der lojalitet, anerkjennelse og økonomiske insentiver brukes for å påvirke og styre atferd. Relasjonsbyggingen bidrar til å normalisere vold og kriminalitet, og redusere terskelen for å delta i handlinger som ellers ville blitt oppfattet som uakseptable. Dette gjør det vanskelig å gjennomskue intensjonen til rekrutterer. Det oppleves ikke som tvang i starten, men som muligheter av noen man stoler på. Utnyttelse eller det å forlede en mindreårig til eksempelvis tvangsarbeid eller tvangstjenester eller medvirke til dette kan imidlertid være straffbart uavhengig av hvordan den unge opplever situasjonen (
.Unge utøvere utnyttesDe unge gjerningspersonene får gjerne løfte om rask betaling, status eller beskyttelse, men disse løftene blir ofte brutt. I flere tilfeller uteblir deler av eller hele betalingen, og de unge sitter igjen som den tapende part - med høy risiko for både strafferettslige konsekvenser og represalier fra de samme nettverkene som utnyttet dem. Utøverne pågripes ofte i forbindelse med voldsoppdragene. Dersom de ikke blir tatt, så presses eller trues de til å utføre flere oppdrag frem til de blir tatt. Rekruttereren legger frem en "exit-plan" for utøvere som gir inntrykk av at utøveren skal komme seg unna. I mange tilfeller er planene fiktive. Denne kyniske måten å operere på viser hvordan de kriminelle utnytter barn og unge og hvordan deres sårbarhet blir et verktøy i nettverkenes kriminelle virksomhet. Felles forståelsePolitiet kan ikke alene hindre at barn og unge rekrutteres til kriminalitet - det forebyggende arbeidet er et felles ansvar som må løftes av både skole, familie, nærmiljø og andre samfunnsaktører. Økt kunnskap og felles forståelse om hvordan rekruttering til kriminaltiet foregår er en viktig del i dette arbeidet. Politiets tiltakskortTiltakskortet er en enkel og tydelig veiviser for hvordan politiet deler informasjon raskt og riktig. Hensikten er å beskytte, forebygge og sikre at skole, helse, barnevern og andre samarbeidsaktører får nødvendig informasjon til riktig tid, slik at de gjøres i stand til å iverksette eventuelle tiltak.
